Quislings landssvik

Tirsdag 12. desember 1939 hadde Kriegsmarine – den tyske marinen – et av de sedvanlige konferansene med Hitler. Med på møtet var, foruten føreren selv, Keitel som sjef for den tyske overkommando (OKW), Jodl som sjef for Wehrmacht Führungsstab (WFSt. – den operative militære ledelsen) og Puttkamer fra Kriegsmarine. Det spesielle denne gangen var et av temaene som stod på agendaen; Norge. Utgangspunktet var kontakt og samtaler Kriegsmarine hadde med nordmennene Vidkun Quisling og Albert Viljam Hagelin om situasjonen i Norge. Dette var møtet som åpne døren inn til Hitler for Quisling, og er derfor en svært interessant primærkilde.

Primærkilden: referatet fra møte

Referatet er godt kjent av historikere, men det er bemerkelsesverdig få som har sett det originale dokumentet. Det kanskje mest oppsiktsvekkende er hvor tydelig og ettertrykkelig Quislings landssvik dokumenteres. Det er ikke vanskelig å felle en knusende dom over det de to herrene Quisling og Hagelin hadde diskutert med den tyske marine og sagt seg villig til å gjøre. Det er bort i mot selve definisjonen på et forræderi, der de velvilligst stilte seg til disposisjon for en fremmed statsmakt.

«… Q. ist bereit, in solchem Falle die Regierung zu übernehmen und Deutschland zu Hilfe zu rufen. Q ist ferner bereit, Vorbereitungen militärischer Art mit der deutschen Wehrmacht zu besprechen.»

Vortrag Ob.d.M. beim Führer 12. dezember 1939. Kilde: PG32560, T1022/1842, NARA, USA.

"...I et slikt tilfelle er Q. klar til å overta regjeringen og be 
Tyskland om hjelp. Q er også klar til å diskutere forberedelser av 
militær karakter med de tyske væpnede styrkene."

Kriegsmarine åpnet døren inn til føreren

Nøkkelen for å forstå hvorfor Kriegsmarine introduserte Quisling og Hagelin for Hitler, er den strategiske betydningen Norge kunne ha. Kriegsmarine hadde lenge vært opptatt av å ikke komme i samme knipe som under Første verdenskrig. Militæranalysene viste at faren for at marinen på ny ville bli blokkert og låst inne i Østersjøen ville være overhengende ved en ny stor krig. En krig som var i full utvikling på dette tidspunktet. For å motvirke en slik låst situasjon – for at Kriegsmarine kunne gi et verdifullt bidrag til krigføringen – var en utvidelse av operasjonsområdet helt nødvendig. Marinen ville ha baser i det sørlige Norge. Det ville gi fri tilgang til havområdene og ha vital betydning for å gi et større handlingsrom. Allerede 10. oktober 1939 tok Oberbefehlshaber der Kriegsmarine (Ob.d.M) – Grossadmiral Eric Reader – dette opp, uten å få gehør for sitt synspunkt. Kriegsmarine hadde dermed åpenbar egeninteresse av å rettet Hitlers oppmerksomhet på Norge. Koblingen til Quisling var gjennom Hagelin, som var bofast i Tyskland som forretningsmann, med stort kontaktnett og politiske ambisjoner. I tillegg var han tolk for Quisling, og det var i den egenskapen han bistod og deltok i møtevirksomheten til Quisling i Tyskland. Denne omstendigheten brakte Quisling og Hagelin helt frem til den tyske føreren, for å styrke Kriegsmarines argumentasjon. Møtereferatet fra 12. desember viser to viktig ting; hvor langt Quisling var villig til å gå (regelrett forræderi mot Norge), samt at det var Kriegmarine som påkalte Hitlers interesse for NS-føreren og banet veien for et møte mellom dem.

Quislings rolle og betydning

Hvilken betydning Vidkun Quisling hadde for det tyske overfallet og okkupasjonen av Norge har vært gjenstand for mye diskusjon. En vanlig påstand som florerer i litteraturen er at Quisling var alene ansvarlig for å rette Hitlers oppmerksomhet på Norge. Det er ikke riktig, som dette referatet viser. Quisling var først og fremst nyttig for Kriegsmarine, og ble kynisk brukt for å øve innflytelse mot OKW, og rette oppmerksomhet mot Norge. Politikeren Quisling var derfor en særdeles interessant og viktig kontakt. Fra Kriegsmarines perspektiv var Norge av svært stor betydning – som da også ble dets skjebneområde. Hvor skulle ellers marinens mange krigsskip operere ut fra? Døren inn til Hitler ble derfor velvillig åpnet av Reader med forventing om å få Hitlers oppmerksomhet og interesse rettet mot Norge. Det ga resultater. Helt mot slutten av desember 1939 fremkommer de første konkrete planene for å sikre tyske interesser i Norge. Kriegsmarine hadde lyktes å få fokus på sine militærstrategiske ønsker.

Originaldokumentet

Referatet fra Ob.d.M. møte (Vortrag) med Hitler finnes arkivert på mikrofilm T1022 rull 1842, hos National Archives and Record Administration (NARA) i Washington, USA. Det utgjør en del av item PG32560: «Besprachungspunkte Ob.d.M. beim Führer«. Referatet er blitt bevart siden det er del av marinens arkiv, som ikke ble ødelagt i samme omfang som dokumenter fra den tyske hær og luftvåpen. Quisling fikk møte Hitler to ganger, men da uten deltagelse fra Kriegsmarine. Referatene fra dem, som fant sted 14. og 16. desember, er ikke funnet eller blitt bevart. Innholdet er kjent gjennom nedtegnelser fra personer som deltok. Referatet fra møtet 12. desember er et offisielt dokument, og er enestående for å se hvordan Quisling ble introdusert for Hitler, hvilke tema som ble tatt opp for å påkalle Hitlers interesse og hva Quisling hadde diskutert og sagt til Reader. Møtevirksomheten Quisling hadde i Berlin i desember 1939 ledet frem til det mislykkede forsøket på regjeringsovertagelsen 9. april 1940. Landssviket var dermed et faktum.

Prosessen som ledet frem mot Weserübung – det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 – er sammensatt og interessant. Primærkildene gir oss et godt innblikk i prosessen som ledet frem til angrepet.